Hei hei! Jeg heter Anne og er fra Norge. *vinke*

Fakta først: Jeg ble født i 1970, jeg er utdannet innen matematikk og jobber som leksikonredaktør, et velegnet yrke for introverte intuitivere som synes det er viktig at de, og andre, vet hva de snakker om.

I følge Myers Briggs Type Indicator er jeg en INFJ. (Du kan finne ut mer om denne personlighetstypen på http://www.infj.org.) Dette betyr at jeg er en grunnleggende idealist, men jeg har en hel del kynisme og svart humor til å balansere dette med, og dessuten en uttalt forkjærlighet for logisk tenkning og argumentasjon.

Jeg forstår andre mennesker og er stolt og glad over det, og om jeg ikke alltid blir forstått like godt av dem tilbake, så vet jeg vel innerst inne at dette er først og fremst min egen skyld. Kanskje føles det rett og slett tryggere å forstå enn å bli forstått - på samme måte som jeg gjerne trives bedre med å ta meg av enn med å bli tatt vare på.

Jeg er ikke religiøs (i de fleste fornuftige tolkninger av ordet). Jeg dreper aldri dyr hvis jeg kan unngå det (mygg og klegg er unntakene, dersom de angriper meg først), men jeg har ingen motforestillinger mot å spise kjøtt. Jeg er veldig glad i katter, men enda mer i mannen min, og siden han er allergisk, har vi slått oss til ro med skilpadder i stedet. De er ikke like kjælne, men nesten like søte, og de klorer ikke (stort) på møblene.

Det jeg er mest interessert i/begeistret for/besatt av er antakelig kommunikasjon og språk, i mange ulike varianter og aspekter. Jeg er fryktelig pirkete når det gjelder formuleringer og staving (og ber om unnskyldning en gang for alle for alle språkfeil jeg måtte gjøre her eller ellers på sidene mine). Jeg er glad i å lage mat og er temmelig lat. Jeg danser ikke og kan ikke synge. Jeg ser mye på film, hører mye på musikk og leser mye skjønnlitteratur. Jeg liker at ting er både pene og funksjonelle, men kan være ganske slurvete med hvordan jeg kler meg. I det store og hele så liker jeg mennesker, selv om jeg ofte blir sliten av dem. Jeg uttrykker meg bedre skriftlig enn muntlig, men har blitt flinkere til å prate og være sosial med årene. Noe av det hyggeligste jeg vet er å gå ut og drikke øl og prate med venner.

Jeg misliker dumhet, trangsynthet, overdreven selvsentrerthet (men ikke nødvendigvis arroganse) og sutring i alle varianter, avskygninger og implementeringer.

Og ifølge faren min har jeg arvet hans skrudde humoristiske sans. Så ikke skyld på meg.

Tilbake til forsiden.